For en uke satt jeg ute i gyngestolen min i solsteken og kunne ikke riktig tro at det var 2. oktober og at temperaturmåleren viste 29 grader. (!!) Jeg hadde sommerfugler i magen for livet var så utrolig spennende og det virket virkelig som om sommeren skulle vare evig. Dessuten hadde jeg bestemt meg for at nå var det på tide å bare snakke tysk. Jeg lette fram en norsk-tysk grammatikkside på internett og leste og var veldig motivert.
Nå sitter jeg på rommet mitt, er en smule forkjølet og kanskje også litt fyllesyk etter en fest på fredag. Ute pissregner det og det er 11 grader. Jeg snakket nesten bare engelsk i helga og jeg ble skikkelig skuffet over en del teit oppførsel fra en del mennesker. Dessuten har jeg hatt ondt i magen og vanskeligheter med å spise ordentlig siden onsdag.
Hva gjør man på en trasig søndag? Jo man sitter på nettet, leser om folks fylleangst på facebook, sjekker norske aviser og for samvittighetens skyld hører man på tysk radio. Da dukket denne historien om Matt Farwell opp. Matt og jeg er like gamle og har gått på samme internasjonale videregående skole. Der slutter også likhetene. Han er Afghanistanveteran og hjemløs.
Denne lesningen setter livet mitt i perspektiv. Hva betyr egentlig litt dårlig vær, teit oppførsel og en liten forkjølelse? Jeg har en deilig varm seng og går ikke sulten. Dessuten er det mange mennesker rundt meg som er glad i meg. Etter å ha lest Matts twitterside ser jeg at mange bryr seg og stiller opp for han også. Jeg håper at han får den hjelpen han trenger mot traumene og at han snart slipper å bo på gaten.
Nå sitter jeg på rommet mitt, er en smule forkjølet og kanskje også litt fyllesyk etter en fest på fredag. Ute pissregner det og det er 11 grader. Jeg snakket nesten bare engelsk i helga og jeg ble skikkelig skuffet over en del teit oppførsel fra en del mennesker. Dessuten har jeg hatt ondt i magen og vanskeligheter med å spise ordentlig siden onsdag.
Hva gjør man på en trasig søndag? Jo man sitter på nettet, leser om folks fylleangst på facebook, sjekker norske aviser og for samvittighetens skyld hører man på tysk radio. Da dukket denne historien om Matt Farwell opp. Matt og jeg er like gamle og har gått på samme internasjonale videregående skole. Der slutter også likhetene. Han er Afghanistanveteran og hjemløs.
Denne lesningen setter livet mitt i perspektiv. Hva betyr egentlig litt dårlig vær, teit oppførsel og en liten forkjølelse? Jeg har en deilig varm seng og går ikke sulten. Dessuten er det mange mennesker rundt meg som er glad i meg. Etter å ha lest Matts twitterside ser jeg at mange bryr seg og stiller opp for han også. Jeg håper at han får den hjelpen han trenger mot traumene og at han snart slipper å bo på gaten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar