November

I will start this blog entry by saying that I am going to talk about the weather. Now you have been warned! ;)

On my way to school yesterday I was listening to the radio. They were discussing the weather. Apparently it´s been an exceptionally dry November. Germany normally receive an average of 66 liter precipitation per square meter in November. So far this month the measurements say 0,4 l (!!)

For those rain-haters out there I´m sure you´re smiling and picturing yourself enjoying the sun while raking up colourful autumn leaves. Well let me tell you something about Ostfriesland, the area I live in. It´s one big marsh field! As any other good marsh field, Ostfriesland does an excellent job of producing massive amounts of fog! Don´t get me wrong, I have experienced my share of foggy weather. In fact, in Svalbard it comes and goes throughout the summer. In Harstad too, we are all familiar with the ocean fog rolling in from the sea if the wind happen to come from the "wrong side" (which it often does by the way). Clearly, I know how annoying this particular type of weather can be but I also know that the sun is never far away. It normally peeks through the mist and reminds us that the wind soon will turn as well.
In Ostfriesland on the other hand.. Well let me put it this way: in my 28 year long life, I have never experienced such long periods of NO SUN and such thick fog.

I have not managed to take any good pictures of the thickness of it but the photo above was taken on a sunny Sunday. The family and I wanted to go the the dike to look at the setting sun. We left the house under a blue sky, drove the 5min ride (5 min if we encounter no trains at the train crossing, 15 min if we are on typical "Ostfriesen time," meaning the one controlling the boom is in no hurry to lift the damn thing even though there might be plenty of time for 20 cars to pass between the train arrivals) down to the dike and were met with the white fuzzy wall somewhere in between home and the river. Oh fun! :/

It has to be said that I find the weather in East Friensland fascinating. It´s so different from anything I´ve ever seen. However there´s only so much fog a girl can take. It creeps and crawls in everywhere no matter how well you pack that scarf around your neck or tuck the jacket around you. It´s so freaking humid and the air is nothing but raw. brrrrrr

To my great surprise I saw no fog when I pulled the curtains aside this morning :)  Indeed the last three weeks have been so packed with the fuzzy stuff that I hardly remember what the sun looks like. Of course I saw no sun this morning either, but at least it was possible to spot more than just the neighbour´s house, which is an improvement if you ask me.

I´d rather like to show you what the landscape looks like on a beautiful sunny day. (Yes there was one last Thursday believe it or not) It happened to be on my day off. I got up, dressed in running clothes and set off to have a look at the country side along the "Ostfriesland Wanderweg" while working my lazy butt a little.

Oesfriesland Wanderweg

I did get a nice work out of the hour I spent outside, but so much more as well. I saw happy cows, pigs and goats running around on the green beautiful fields and wonderful autumn coloured trees. What a wonderful day.

The harvest has been brought indoors already

Happy pigs 

and curious goats that let me cuddle them. 

The fields are green and the cows are happy too

The pictures were taken with my mobile phone hence the low quality but I hope it still shows what a beautiful area Ostfriesland really is. 

Being from Norway I find it quite amazing that I´m enjoying the landscape here so much. I normally miss mountains and the ocean quite quickly when being far away from them. I guess it means I find Ostfriesland to be home. Just writing that makes me feel so good that I believe it to be true. :) 

Oktoberfest - Gallimarkt

Trying to keep it in English this time.

Last year I lived in München for 6 weeks. I tried to learn German at a EF language school. I clearly remember the information boards at my old school had several flashy posters showing the different EF offers. Strangely enough the hard to notice, black and white United World College poster hanging in one corner, was the one that caught my eye and to make the story short; I applied to UWC, got in and had the best two years of my life (so far at least).
Therefore in August I found myself thinking: why not give EF a chance. I was tired of work and wanted to learn more German so I could get different jobs within the tourism business.

The only German EF school lies in München and seeing that the world famous Oktoberfest would be taking place while I was there, the choice wasn´t too hard to make.

The 27th of September 2010 I found myself getting out of the train at the Haupbahnhof in Munich. It smelled like sausage and in front of me I could see hundreds of people passing. The funniest thing was that most of them were wearing Lederhosen or the Dirndldresses that we all know to be "typical German" (NOT). I guess the only thing missing was someone yodeling and a proper "ompa ompa band."

It didn´t take many days before I had been to "Theresienwiese"where all the madness takes place and I had invested in my own polka dot Dirndl dress. Yes I know, I got a little carried away.

I made quite a few films from the spectacle. Most of them are should not be shown to the public but after looking through them all, I decided to post this one.

The quality is not the best because it was filmed with my cell phone but you still get an impression of what was going on in the Hofbrauzelt every day. I don´t know if you will agree with me but I think 2-3 days of this is enough. I´m glad I got to experience it but I´m not sad that I missed it this year.


Here in Oestfriesland I asked about Oktoberfest and other celebrations and most people laughed. I then asked if anyone has a Dirndl or Lederhosen and again people laughed and thought it was a silly thing.

After a few weeks here the city got filled with poster of the "Kramermarkt" in Oldenburg and for the Gallimarkt in Leer. The plan was to hit the Kramermarkt with my friends but somehow we ended up staying in dancing to Glow by Madcon (story will come later) and later making the dance floor at the UMbauBAr slightly unsafe and slightly Norwegian too (I got them to play Madcon again)

Last weekend all my friends were busy or away and I was lying sick and annoyed in my bed. It was decided that we would visit the Gallimarkt. I didn´t have high expectations, actually I had no expectations at all but the weather was super so I knew it would not be an unpleasant experience. Except the horrible smell of fried mushrooms it was a ok way to spend the evening. Regine and I rode a few of the fun rides and we saw Leer from the "Paris wheel" which was the best thing. 

Then we saw this mobile bar house and I thought: Oh yes! This sums up the way I feel about markets like this. TASTELESS but an ok way to spend your time when you´re bored... ;) 

Going to Hannover today. Then Rotterdam tomorrow and the USA on Friday! Yay! :D 

God give me patience but please hurry!

Jeg sitter her i Leer og har det som plommen i egget. Er rett og slett totalt lykkelig. Hvorfor? Jo, jeg får lov til å bo hos en utrolig hyggelig familie. De forventer ingen ting fra meg. Ikke betaler jeg for å bo her. Ikke må jeg vaske huset eller lage middag heller og da jeg første dag spurte hva som var forventet, sa Regine: "Jeg forventer at du er som et femte familiemedlem."

Dierk, en venn av familien, ordnet meg en sykkel for hele oppholdet og nå kan jeg ikke leve uten den. (det er som tidligere nevnt pannekakeflatt her) 

På skolen setter lærerene av dyrebar tid og bruker energi for at jeg skal få være med i timene. En lærer ordnet det slik at jeg fikk være med en "utebarnehage" en dag og flere vil ha meg med på morsomme aktiviteter. 

Nå har jeg endelig blitt kjent med en del kolleger på min alder og de gjør alt for at jeg skal komme meg rundt. En tilbydde seg å kjøre en omvei på flere mil natt til søndag for at jeg skulle slippe å ta toget hjem så tidlig. Ett nytt bekjentskap i helgen kjørte meg nesten den samme omveien hjem til Leer til tross for at han egentlig hadde andre planer. Etterpå spanderte han is på meg. 

Det er helt utrolig egentlig. I begynnelsen var det kjempevanskelig å si ja til alle tilbudene for jeg føler at jeg ikke gir noe tilbake annet enn takknemlighet. Denne takknemligheten klarer jeg heller ikke å uttrykke så godt som jeg ønsker fordi jeg ikke vet hvordan man sier det på tysk. 

Jeg spør meg selv: er det dette som kalles god karma? Jeg er fullstendig klar over hvor heldig jeg er. Likevel tror jeg at jeg ville ha gjort akkurat det samme for en utlending som kom til Harstad for å lære mer norsk og nettopp det gjør det enklere å ta i mot all hjelp. 

Samtidig må jeg si at jeg er veldig utålmodig for tiden. Sist helg overnattet jeg hos venninnen min Ela og møtte flere av vennene hennes. Snakk om hyggelig gjeng! Nå har jeg lyst til å være sammen med dem hele tiden. Dessverre bor ingen av dem i Leer og derfor treffes vi bare på skolen eller i helgene. Jeg har alltid vært en av de som med hånden på hjertet kunne si at jeg aldri kjeder meg. Jeg finner alltid på noe og er fornøyd med det meste, men nå er Leer så kjedelig at jeg teller timer. Vel, så ille er det ikke men jeg gleder meg noe helt vanvittig til å dra på jobb hver dag og til den kommende helgen, det er sikkert ;)

Selv om jeg er her for å lære tysk og har en jobb jeg drar til hver dag så kunne jeg like gjerne være hjemme og sovet. Jeg har faktisk ingen ordentlige forpliktelser. Det er en herlig følelse tro du meg, men det er også frustrerende for jeg har all verdens tid. Tiden, den dyrebare tiden, som alle har så alt for lite av vanligvis. Akkurat den har jeg masse av. Derfor vil jeg bruke den på prosjekter som gjør meg glad men viktigst av alt med mennesker som jeg bryr meg om. Det er ekstra frustrerende at alle andre er så opptatt. Jobb, skole, kjæreste, barn, hobbyer eller trening. Noe er det bestandig.  

Dette er egentlig ikke et ukjent fenomen for meg. Når jeg kommer hjem fra Hurtigruta har jeg den samme følelsen. Jeg har vært borte på jobb og har endelig 22 dager som kan brukes på familie og venner. De har selvfølgelig 8-4 jobber og har ikke tid før i helgen. I tillegg føler man seg utenfor fordi man ikke har vært der de andre 3-4 helgene p.g.a jobb. 

Grunnen til at jeg er her i Tyskland er faktisk ikke bare for å lære tysk. Jeg lærer også å være tålmodig og å sette pris på at jeg faktisk har tid til å gjøre det meste jeg har lyst til. Jeg skulle ønske flere ville gjøre det samme. Vi må ta oss tid til å nyte det å ha tid... 

Bondepannekakeland

Ble akkurat ferdig med en video jeg har jobbet med i noen dager. Den viser deler av veien vi kjører til skolen hver ukedag. Det tar 30min ca mellom Leer og Wiesmoor. 

Dette er bondepannekakeland!  

Det er som man ser jorder etter jorder etter jorder. Jeg som er så gla i fjellene hjemme, synes likevel dette landskapet er fasinerende. Rundt jordene har de bygd små hauger og plantet trær oppå. Dette er for å hindre erosjon. Det blåser ganske kraftig og ofte så nærme kysten. Nettopp derfor står vindmøllene tett i tett langs ruta vår.
(Tyskland er visstnok det landet i verden som bruker mest penger på fornybar energi. Det kan man like! Familien Lucius har solcellepanel på taket og 1/3 av energiforbruket deres dekkes av dette)

Bondegårdene her er etter min mening store. Det spesielle er at hovedhuset og fjøsen er bygget sammen. Etter mange googlesøk var dette det beste bildet jeg fant:

Å ha så mye bondeland i nærheten har mange fordeler. En jeg setter spesielt stor pris på er utvalget av økologisk dyrket mat. Hver lørdag handler vi grønnsaker på markedet i byen. Tomatene og paprikaene er nyyyyydelige! Med det i bakhodet, gjør det ikke så mye at det lukter drit på deler av turen til jobb.. :D

FAQ

Hvofor er jeg i Tyskland?

Med en bachelor i reiseliv og turisme og jobb på Hurtigruta, der den største andelen av gjester ombord er tysktalende, sier det seg selv at det hjelper på å snakke språket godt. Nå er jeg skrudd sammen på det viset at skolebenken kjeder meg. Jeg vil høre språket jeg skal lære og jeg vil tvinges til å bruke det.

Hvor i Tyskland er jeg?

Jeg bor i Leer som ligger i Oestfriesland, nordvest i Tyskland. Byen har ca 34 000 inbyggere og er handelssentrum i Oestfriesland. Elvene Leda og Ems møtes her og sentrum ligger vakkert til med flotte gamle båter langs elvebredden. Det finnes mange skipsverft i byen og den maritime høyskolen er sterkt knyttet til disse.

Hva gjør jeg i Tyskland?

Jeg jobber som lærerassistent på en barne og ungdomsskole  i byen Wiesmoor som ligger 30min øst for Leer.

Hvordan havnet jeg i Leer av alle plasser?

I mars/april reiste en tysk gruppe med MS Nordnorge. De var på "nordlys og stjerne tematur" og hadde et par forelesere i tillegg til en reiseleder med seg. Reiselederen deres, Berit, var dansk og vi kom veldig god overens. Jeg fortalte henne at jeg ønsket å finne meg jobb i Tyskland. Da Berit senere fant ut at jeg kommer fra Svalbard, ville hun at jeg skulle holde et foredrag om øygruppa og hvordan det er å vokse opp der. Jeg hev meg ut i det men advarte henne om nivået på tysken min. Hun kom med et kjempeforslag: vi introduserer deg først, så forteller vi at du leter etter arbeid og om noen kan hjelpe deg må de bare ta kontakt. And so we did. Foredraget gikk forholdsvis bra (vanskelig når tilskuerene er i aldersgruppa 70+ og ikke forstår et ord engelsk.. og du faktisk MÅ snakke tysk men men)
Noen dager etter gikk jeg rundt i spisesalen og plukket opp tallerkener da en godt voksen dame sa at hun kanskje hadde en jobb til meg. Sønnen hennes Dirk, som var en av foreleserne for gruppa, mente han kunne skaffe meg en praksis ved skolen hans. Vi utvekslet email og her er jeg..

Hvem er vertsfamilien min?


Jeg bor hjemme hos Dirk og kona hans Regine. De har to barn, Cornelia på 17 og Malte på (snart) 15. Dessuten har familien en katt som heter "Streifchen" Han elsker kos og dytter gjerne hodet opp i ansiktet mitt før han rett etterpå biter meg i kjaken. (Hund er best, ingen protest)

Ja.. Da har jeg i alle fall gjort et forsøk på å svare på en del av de mest vanlige spørsmålene. Har du flere så får du legge igjen en kommentar så skal jeg svare så godt jeg klarer.
Bildet nedenfor er tatt i den gamle bydelen av Leer i dag. Sola hadde akkurat forsvunnet. Vi har fortsatt litt sommer hengende igjen her nede. Herlig er det!