Som noen av dere vet har jeg lagt om kostholdet mitt. På søndag feiret jeg at det er 4 måneder siden jeg kuttet ut melkeprodukter, sukker og gluten.
Veldig mange har spurt meg hvorfor jeg gjør dette. Det er virkelig ikke enkelt å forklare hvorfor, men den største grunnen er nok at jeg alltid har vært en diger "sukkerjunkie." Nesten hver dag drakk jeg saft, brus eller juice, tygget en pakke tyggis, stappet i meg litt potetgull (ikke så mye sukker i det nei men likevel), smågodt eller sjokolade, ei lefse, et kakestykke eller kjeks. Var jeg trist og lei meg, trøstet jeg meg med godterier. Var jeg lykkelig, belønnet jeg meg med sjokolade eller noe annet søtt.
Jeg er absolutt ikke i mot "å kose seg" for det gjør jeg fortsatt, men da jeg virkelig begynte å legge merke til hva jeg stappet i kroppen min, tenkte jeg at det ikke kunne være særlig sunt. Joda, jeg vet at jeg er slank, men man merker den usunne livstilen på andre måter. Overaktiv slimproduksjon, masse kviser, appelsinhud og "24-timers influensa" men jevne mellomrom. Dessuten kjente jeg alltid på den dårlige samvittigheten. Den var spesielt sterk etter at jeg hadde spist noe søtt og nettopp derfor trøstet jeg meg med mer sukker, bare for å gjøre det verre.
Blodsukkeret mitt var akkurat som en berg og dalbane. Jeg fløy høyt i noen minutter og så var jeg dypt nede igjen, skuffet og lei meg. Jeg hadde fått nok!
Så kom jeg over denne damen med det flotte navnet Thorbjörg og leste om hvordan hun la om kostholdet sitt. Mange kjenner nok "kernesundfamilie"bedre enn Thorbjörg men deres program er omtrent det samme som Thorbjörgs: Null sukker, melkeprodukter og gluten. Dessuten skal all maten være økologisk. Jeg leste boken deres og ble rett og slett inspirert. Familien var plaget av overvekt, stress, depresjoner, humørsvingninger, astma, allergier og for lite søvn. Deres eldste sønn Bertram har diagnosen infantil autist i tillegg til en feil på kromosom 22. Typisk oppførsel for Bertram var stadige raseriutbrudd. Han hylte, slo og var så vanskelig å være i hus med at foreldrene vurderte å plassere han på en spesialinstutisjon.
I dag har ingen astma og ingen sliter med allergier. De er sunne, friske, veier betydelig mindre og sist men absolutt ikke minst har Betram et mye bedre liv. Han er ikke lenger rasende, derimot empatisk kjærlig, spiller i band og går på dansk folkeskole.
Jeg hadde broren min Kristoffer i tankene da jeg leste dette. Han har Tourette syndrom og AD(H)D. H-en står i parantes fordi han ikke er hyperaktiv. Slike dietter skal kunne hjelpe på adferdsvansker og jeg tenkte at hvis sukkerjunkie Elisabeth kunne klare å legge om livsstilen, så kan Kristoffer også klare det.
9. juni, etter en slitsom og alt for "sukkerrik" turnus på MS Nordnorge, hev jeg meg i gang. Det var ikke lett skal jeg si dere. Jeg hadde konstant lyst på søtsaker. Flere ganger per dag åpnet jeg kjøkkenskapet for å lete etter snop. Takk og lov hadde jeg tømt huset for slikt. Det eneste jeg tillot meg selv av søtere matvarer, var frukt, honning og rosiner.
Det tok to uker men plutselig ble alt lettere. Jeg hadde faktisk ikke lyst på kaker, kjeks, sjokolade, is, brus og den berømte "twist og godt og blandet" lørdagsskåla på MS Nordnorge fikk stå helt i fred. For en herlig følelse!
Å bytte ut glutenbrødet var heller ikke vanskelig. Tenk, en dag uten luft i magen! ;) Jeg anbefaler det! Mye har med vane å gjøre for jeg innrømmer lett at det er litt rart å ikke spise baguette eller loff til suppe eller reker men det meste kan man altså venne seg av med. Det finnes glutenfrie brødoppskrifter og det positive med pålegg på en riskake i forhold til på et brød, er at pålegget smaker mer!
Det aller vanskeligste har vært å kutte ut melkeprodukter. Taco uten rømme foreksempel, nordnorske jordbær uten fløte... Hmm ja det er vanskelig! Derfor er jeg ikke lenger så streng mot meg selv på det området.
Heldigvis har jeg aldri vært den store melkedrikkeren så den biten savner jeg ikke og mye av maten som inneholder fløte eller rømme, som foreksempel kaker, vafler, boller osv, spiser jeg uansett ikke lengre..
En annen flott ting er at Thorbjörgs livsstil tillater geitost. Her i Tyskland er osteutvalget så utrolig mye større enn hjemme så her nyter jeg osten min :) En skjønn oppdagelse er alpro soyaproduktene. (Takk til Ruth på Hurtigruta som lot meg smake på yogurten sin) I Harstad lette jeg etter yogurten men ingen av helsekostbutikkene hadde den i utvalget sitt så da jeg fant hele 3 forskjellige smaker på det lokale supermarkedet her i Leer, til under 1 Euro for boksen, ble jeg helt i hundre!!
Hver morgen spiser jeg hjemmelaget frokostblanding med soyayogurt og litt honning på toppen. NAM NAM
Jeg er ganske så stolt altså. Det må være lov å skryte litt, men hovedpoenget mitt er at alle kan klare å kutte ut noe de er avhengig av. Nå håper jeg at andre blir inspirert og at jeg klarer å overtale Kristoffer til å kutte ned på brus og godterier. Han skal få smake på alt det andre gode man kan lage når jeg kommer tilbake til Norge.
Veldig mange har spurt meg hvorfor jeg gjør dette. Det er virkelig ikke enkelt å forklare hvorfor, men den største grunnen er nok at jeg alltid har vært en diger "sukkerjunkie." Nesten hver dag drakk jeg saft, brus eller juice, tygget en pakke tyggis, stappet i meg litt potetgull (ikke så mye sukker i det nei men likevel), smågodt eller sjokolade, ei lefse, et kakestykke eller kjeks. Var jeg trist og lei meg, trøstet jeg meg med godterier. Var jeg lykkelig, belønnet jeg meg med sjokolade eller noe annet søtt.
Jeg er absolutt ikke i mot "å kose seg" for det gjør jeg fortsatt, men da jeg virkelig begynte å legge merke til hva jeg stappet i kroppen min, tenkte jeg at det ikke kunne være særlig sunt. Joda, jeg vet at jeg er slank, men man merker den usunne livstilen på andre måter. Overaktiv slimproduksjon, masse kviser, appelsinhud og "24-timers influensa" men jevne mellomrom. Dessuten kjente jeg alltid på den dårlige samvittigheten. Den var spesielt sterk etter at jeg hadde spist noe søtt og nettopp derfor trøstet jeg meg med mer sukker, bare for å gjøre det verre.
Blodsukkeret mitt var akkurat som en berg og dalbane. Jeg fløy høyt i noen minutter og så var jeg dypt nede igjen, skuffet og lei meg. Jeg hadde fått nok!
Så kom jeg over denne damen med det flotte navnet Thorbjörg og leste om hvordan hun la om kostholdet sitt. Mange kjenner nok "kernesundfamilie"bedre enn Thorbjörg men deres program er omtrent det samme som Thorbjörgs: Null sukker, melkeprodukter og gluten. Dessuten skal all maten være økologisk. Jeg leste boken deres og ble rett og slett inspirert. Familien var plaget av overvekt, stress, depresjoner, humørsvingninger, astma, allergier og for lite søvn. Deres eldste sønn Bertram har diagnosen infantil autist i tillegg til en feil på kromosom 22. Typisk oppførsel for Bertram var stadige raseriutbrudd. Han hylte, slo og var så vanskelig å være i hus med at foreldrene vurderte å plassere han på en spesialinstutisjon.
I dag har ingen astma og ingen sliter med allergier. De er sunne, friske, veier betydelig mindre og sist men absolutt ikke minst har Betram et mye bedre liv. Han er ikke lenger rasende, derimot empatisk kjærlig, spiller i band og går på dansk folkeskole.
Jeg hadde broren min Kristoffer i tankene da jeg leste dette. Han har Tourette syndrom og AD(H)D. H-en står i parantes fordi han ikke er hyperaktiv. Slike dietter skal kunne hjelpe på adferdsvansker og jeg tenkte at hvis sukkerjunkie Elisabeth kunne klare å legge om livsstilen, så kan Kristoffer også klare det.
9. juni, etter en slitsom og alt for "sukkerrik" turnus på MS Nordnorge, hev jeg meg i gang. Det var ikke lett skal jeg si dere. Jeg hadde konstant lyst på søtsaker. Flere ganger per dag åpnet jeg kjøkkenskapet for å lete etter snop. Takk og lov hadde jeg tømt huset for slikt. Det eneste jeg tillot meg selv av søtere matvarer, var frukt, honning og rosiner.
Det tok to uker men plutselig ble alt lettere. Jeg hadde faktisk ikke lyst på kaker, kjeks, sjokolade, is, brus og den berømte "twist og godt og blandet" lørdagsskåla på MS Nordnorge fikk stå helt i fred. For en herlig følelse!
Å bytte ut glutenbrødet var heller ikke vanskelig. Tenk, en dag uten luft i magen! ;) Jeg anbefaler det! Mye har med vane å gjøre for jeg innrømmer lett at det er litt rart å ikke spise baguette eller loff til suppe eller reker men det meste kan man altså venne seg av med. Det finnes glutenfrie brødoppskrifter og det positive med pålegg på en riskake i forhold til på et brød, er at pålegget smaker mer!
Det aller vanskeligste har vært å kutte ut melkeprodukter. Taco uten rømme foreksempel, nordnorske jordbær uten fløte... Hmm ja det er vanskelig! Derfor er jeg ikke lenger så streng mot meg selv på det området.
Heldigvis har jeg aldri vært den store melkedrikkeren så den biten savner jeg ikke og mye av maten som inneholder fløte eller rømme, som foreksempel kaker, vafler, boller osv, spiser jeg uansett ikke lengre..
En annen flott ting er at Thorbjörgs livsstil tillater geitost. Her i Tyskland er osteutvalget så utrolig mye større enn hjemme så her nyter jeg osten min :) En skjønn oppdagelse er alpro soyaproduktene. (Takk til Ruth på Hurtigruta som lot meg smake på yogurten sin) I Harstad lette jeg etter yogurten men ingen av helsekostbutikkene hadde den i utvalget sitt så da jeg fant hele 3 forskjellige smaker på det lokale supermarkedet her i Leer, til under 1 Euro for boksen, ble jeg helt i hundre!!
Hver morgen spiser jeg hjemmelaget frokostblanding med soyayogurt og litt honning på toppen. NAM NAM
Bildet viser frokostblandingsproduksjon
Det er litt verre med middag. Jeg har aldri vært glad i å lage middag selv, men Regine har vært kjempegrei når det gjelder kokkeleringen her. Hver torsdag har jeg fri fra skolen og da finner jeg på nye matretter. I over i morgen skal jeg servere falaffel med salat. Håper de blir fornøyd ;) Jeg har juksa og kjøpt ferdigblanding fra helsekostbutikken men neste gang skal jeg lære meg å lage det fra scratch, jeg lover!
Tyskland er virkelig helt super når det gjelder alternativ mat. Man finner alltid et økologisk alternativ i ferskvarebutikken og til og med i småbyer finnes det en helsekostbutikk. Det er i tillegg billig! Her er en ny yndling:
I blandingen pleier jeg å legge til gulrot og solsikkekjerner. En skive smaker helt himmelsk med geitost eller peanøttsmør.
Jeg er ganske så stolt altså. Det må være lov å skryte litt, men hovedpoenget mitt er at alle kan klare å kutte ut noe de er avhengig av. Nå håper jeg at andre blir inspirert og at jeg klarer å overtale Kristoffer til å kutte ned på brus og godterier. Han skal få smake på alt det andre gode man kan lage når jeg kommer tilbake til Norge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar