Da jeg gikk siste året på reiselivsstudiet i Harstad hadde jeg et tre mnd langt praksisopphold i Litauen. Et stykke ut i praksisen gikk det opp for meg at jeg kom til å være utenlands på nasjonaldagen og det syntes jeg ærlig talt var litt trist, for jeg liker å markere dagen, men ikke alene. Noen dager senere dukket det heldigvis opp to nordmenn på spaet der jeg jobbet og de kunne fortelle meg at jeg burde ringe ambassaden for de hadde garantert informasjon om eventuell feiring. På ambassaden hadde de seøvfølgelig planlagt storfeiring og plutselig satt jeg med en flott invitasjon fra ambassadøren med kongelig segl på. Jeg følte meg ganske så heldig.
Feiring ble en kjempeopplevelse og jeg møtte utrolig mange hyggelige mennesker. Det viste seg også at verden ikke er så stor for blant gjestene var en hyggelig nordlenning som var onkel til tre barn jeg hadde vokst opp med på Svalbard.
Med den gode erfaringen fra Litauen i minnet, begynte jeg å lete etter informasjon på nettet vedrørende nasjonaldagsfeiring ikke så lenge etter at jeg kom til Sveits. Det viste seg at det finnes en norgesklubb og de arrangerer 17.mai-feiring både i Geneve og Zürich. Vi sto derfor tidlig opp i dag, bakte eplekake til kakebordet og fant fram finstasen før vi satte oss på toget inn til storbyen. Været var supert og lokaliteten enda bedre. Vi feiret ved Nordiska roddförening rett i vannkanten ved Zürichsjøen.
På tur hjem tok vi en liten avstikker til en stilig bar som befinner seg i et tårn midt i byen. Her er utsikten vi hadde derfra.
Feiring ble en kjempeopplevelse og jeg møtte utrolig mange hyggelige mennesker. Det viste seg også at verden ikke er så stor for blant gjestene var en hyggelig nordlenning som var onkel til tre barn jeg hadde vokst opp med på Svalbard.
Med den gode erfaringen fra Litauen i minnet, begynte jeg å lete etter informasjon på nettet vedrørende nasjonaldagsfeiring ikke så lenge etter at jeg kom til Sveits. Det viste seg at det finnes en norgesklubb og de arrangerer 17.mai-feiring både i Geneve og Zürich. Vi sto derfor tidlig opp i dag, bakte eplekake til kakebordet og fant fram finstasen før vi satte oss på toget inn til storbyen. Været var supert og lokaliteten enda bedre. Vi feiret ved Nordiska roddförening rett i vannkanten ved Zürichsjøen.
Det var mange barnefamilier til stedet og de koste seg med pølser, is og brus akkurat som hjemme i Norge. Stefan elsker pølse så han var like lykkelig og jeg koste meg med en deilig bringebæris.
Det morsomste var at vi tilfeldigvis traff en norsk dame som vi ble kjent med i fjor da vi reiste med MS Vesterålen. Hun har bodd i Sveits de siste 20 år men jobbet i fjor for Hurtigruten. Selvfølgelig fikk vi utvekslet litt hurtigruteprat og jeg fikk også noen gode råd fra henne om hvordan jeg kan søke jobb her nede. Et veldig hyggelig gjensyn!
Etterpå ble det tid for barnetog og det ble litt fliring da vi kom til de siste strofene av "Norge i rødt, hvitt og blått" for da var det mange som ikke kunne teksten. Jeg får takke alle årene i korpset og min tidligere norsklærer som innprentet teksten til "Ja vi elsker" ganske tidlig for at jeg klarte å holde følge på de andre sangene.
På tur hjem tok vi en liten avstikker til en stilig bar som befinner seg i et tårn midt i byen. Her er utsikten vi hadde derfra.
Jeg håper alle sammen fikk en fin feiring hjemme i Norge. Hvis man noen gang er i Sveits på nasjonaldagen, kan man godt trygt si at man får en perfekt feiring. Da vi forlot arrangementet tok det meg et par sekunder å innse at jeg faktisk var i Sveits og ikke i hvilken som helst park hjemme i Norge. Så "hjemmekoselig" føltes det nemlig for meg.
