Nå har det gått 3 uker siden jeg kom til Tyskland og på søndag opplevde jeg mitt første "gjennombrudd." Da satt jeg nemlig sammen med far i huset og snakket i nesten 2 timer om løst og fast. Omtrent alt som kom ut av min munn var på tysk! Du kan tro det var en herlig følelse jeg gikk til sengs med den kvelden.
Selv om jeg har opplevd mye til nå, vil jeg gjerne fortelle litt om førsteinntrykket jeg fikk av bopælen min. Da handler det egentlig mest om estetikk og følelser. Jeg legger ofte stor vekt på hvordan omgivelsene føles. Det er viktig å ha det komfortabelt rundt seg, spør du meg.
Jeg elsker å sitte i vinterhagen når det regner, når solen skinner, når solen går ned, ja uansett vær egentlig. Det er så herlig å høre lyden av dråpene som faller på vinduene eller kjenne hvordan solstrålene varmer. Har man i tillegg en god bok (for tiden Anna Gavalda, Lykka er ein sjeldan fugl) er lykken komplett. I begynnelsen benyttet jeg meg mer av hagen og vinterhagen enn nå . Det er selvfølgelig fordi det har blitt kaldere men kanskje mest fordi før hadde jeg et behov for å trekke meg litt vekk. Jeg kjente ikke familien så godt, hele tiden ble det snakket tysk rundt meg og jeg var så trøtt så trøtt etter flere timer på skolen.
Hjemme hører jeg musikk stadig vekk for mor Regine er musikklærer. Hun spiller ofte Debussy på piano og øver for tiden inn Bethoovens 5. symfoni på fele. Dessuten har hun en oljefattromme og jeg elsker lyden av den!
Far Dirk er hobbyastronom. Han nekter å fortelle meg hvor mange teleskop han har men jeg har til nå sett 5-6 stk. Han har rare steiner fra verdensrommet utstillt på kontoret sitt og har fått streng beskjed av Regine om å ikke samle inn flere skjell, gresstrå, steiner og lavabiter. Rundt omkring i huset står det nemlig flere utstillingstrebokser med glasslokk. De er alle fulle av naturens suvernirer som familien har tatt med seg fra forskjellige reiser de har vært på. Jeg digger det! De første dagene gikk jeg bare rundt å så og så.
Så har du mitt lille krypinn av et rom. Dirk skrev fra begynnelsen av planleggingsprosessen at jeg ikke måtte forvente meg et slott og jeg forsikret han hele tiden om at jeg bare var glad for at jeg får bo hos dem i hele 3 mnd! Da jeg først tittet inn på det som skal være hula mi helt til desember, ble jeg så glad. Tenk å få sove under Munchs "stjernenatt" og ha følgende utsikt og i tillegg ha et enormt utvalg av reiselektyre?!! (riktignok på tysk men det skal jeg jo lære!!)
Selv om jeg har opplevd mye til nå, vil jeg gjerne fortelle litt om førsteinntrykket jeg fikk av bopælen min. Da handler det egentlig mest om estetikk og følelser. Jeg legger ofte stor vekt på hvordan omgivelsene føles. Det er viktig å ha det komfortabelt rundt seg, spør du meg.
Huset til familien Lucius er stappfullt av morsomme duppeditter og kunst. Finest er kanskje likevel hagen; lysthus, en hel haug med rare og vakre planter. En damm med vannliljer og gullfisk har de også.
Jeg elsker å sitte i vinterhagen når det regner, når solen skinner, når solen går ned, ja uansett vær egentlig. Det er så herlig å høre lyden av dråpene som faller på vinduene eller kjenne hvordan solstrålene varmer. Har man i tillegg en god bok (for tiden Anna Gavalda, Lykka er ein sjeldan fugl) er lykken komplett. I begynnelsen benyttet jeg meg mer av hagen og vinterhagen enn nå . Det er selvfølgelig fordi det har blitt kaldere men kanskje mest fordi før hadde jeg et behov for å trekke meg litt vekk. Jeg kjente ikke familien så godt, hele tiden ble det snakket tysk rundt meg og jeg var så trøtt så trøtt etter flere timer på skolen.
Hjemme hører jeg musikk stadig vekk for mor Regine er musikklærer. Hun spiller ofte Debussy på piano og øver for tiden inn Bethoovens 5. symfoni på fele. Dessuten har hun en oljefattromme og jeg elsker lyden av den!
Far Dirk er hobbyastronom. Han nekter å fortelle meg hvor mange teleskop han har men jeg har til nå sett 5-6 stk. Han har rare steiner fra verdensrommet utstillt på kontoret sitt og har fått streng beskjed av Regine om å ikke samle inn flere skjell, gresstrå, steiner og lavabiter. Rundt omkring i huset står det nemlig flere utstillingstrebokser med glasslokk. De er alle fulle av naturens suvernirer som familien har tatt med seg fra forskjellige reiser de har vært på. Jeg digger det! De første dagene gikk jeg bare rundt å så og så.
Så har du mitt lille krypinn av et rom. Dirk skrev fra begynnelsen av planleggingsprosessen at jeg ikke måtte forvente meg et slott og jeg forsikret han hele tiden om at jeg bare var glad for at jeg får bo hos dem i hele 3 mnd! Da jeg først tittet inn på det som skal være hula mi helt til desember, ble jeg så glad. Tenk å få sove under Munchs "stjernenatt" og ha følgende utsikt og i tillegg ha et enormt utvalg av reiselektyre?!! (riktignok på tysk men det skal jeg jo lære!!)
Man kan altså trygt si at jeg trives her hjemme. Familien er herlig. Jeg tenker hver dag på hvor utrolig heldig jeg er og jeg må også få si at jeg er så utrolig takknemlig! :D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar